Høsten for 12 år siden bodde jeg i Berlin. Det var i Lofoten, som er en del av Nordland fylke, jeg hadde startet som billedkunstner et par år tidligere. Berlin med sin 11 mil lange mur, var et isolert og noe perifert sted. Likevel opplevde jeg at kunsten utgjorde en stor del av hverdagens eksistensielle dimensjon. Politikere satset på kunst og kultur. Isolasjonen bidro til at kunsten ga viktig næring til livet i Berlin.
Det var fra dette ståstedet at tanken om Skulpturlandskap Nordland ble unnfanget. Fylkeskultursjef Aaslaug Vaa ville ha meg hjem til et seminar på øya Vega hvor kunstens framtid i Nordland skulle diskuteres. Det var her ideen ble lagt fram, og takket være den modige Fylkesordfører Sigbjørn Eriksen ble ideen umiddelbart tatt alvorlig.
Nordland fylke er et enormt «hus» med en grunnflate på 40.000 km2. Dette huset har 45 forskjellige rom eller kommuner. Næringsgrunnlaget er fiske i kystkommunene, landbruk i innlandet, mens industri og tjenesteytende næringer dominerer andre steder. Innbyggertallet varierer sterkt, fra 484 til 38 000.
Disse unike rommene, rett nord og syd for polarsirkelen, består av ekstreme lys- og værforhold, vekslende landskaper, og alle har sin særegne historie. Tanken var at hver kommune skulle få sin permanente skulptur. Samlingen skulle baseres på internasjonal samtidskunst, og utvalget gjøres av en gruppe internasjonale kuratorer. Det var innbyggernes ansvar i de enkelte kommunene å si ja eller nei til å delta. Dermed var diskusjonen om kunst i gang.
Jeg vil benytte anledningen til å takke alle dem som deltok i samtalene og debattene underveis. Maaretta Jaukkuri var den første som fikk brettet ut kartet over Nordland på sitt skrivebord i Helsinki, desember 1988. Hennes umiddelbare og positive reaksjon, viktige støtte og uerstattelige kunnskaper har siden fulgt prosjektet.
Vi har lagt mange høst- og vinterstormer bak oss i løpet av disse 12 årene, og prosjektet har hatt behov for denne tiden og disse stormene. Det har vært viktig for oss at dette også kommer til uttrykk i boken. Derfor har vi med et bredt utvalg av tekster og dikt fra folk på stedet, fra kunstnere, tilreisende og kunstteoretikere.
I dag står det 33 skulpturer i Nordland som eies av innbyggerne i de 33 kommunene.
Kunstnerne har arbeidet under usedvanlige omstendigheter. Administrasjon og nettverk har vært basert på befolkningen i Nordland og ressursene på stedet. Det er summen av disse anstrengelsene som har skapt Skulpturlandskap Nordland. Både kunstnerne som kom hit og folk i Nordland har gitt mye.
Mange har beveget seg over en terskel. Og en ny generasjon vokser opp med øye for sin skulptur og med internasjonal samtidskunst som et naturlig innslag i tilværelsen.
Anne Katrine Dolven
Tekst tidligere publisert i boken Skulpturlandskap Nordland, Press forlag 2001
Redaktørens kommentar: etter at to nye skulpturer har kommet til, samt kommunesammenslåing på 2020-tallet er det nå 36 skulpturer som står i 32 Nordlandskommuner og 1 Tromskommune (Tjeldsund)
____________________________________
Under idédugnaden på Vega, i 1988, lanserte Anne Katrine Dolven en ideen om at fylket skulle få sin egen samling samtidskunst; en skulptur i hver kommune. Det fantastiske landskapet i denne nordlige delen av Norge skulle fungere som et enormt utendørs galleri for kunstverkene. Fylkeskommunens politikere og kulturadministrasjon fant ideen så spennende at arbeidet med å realisere dette ble satt i gang.
En gruppe fagfolk ble invitert til å arbeide videre med konseptet og velge ut kunstnerne som skulle delta i prosjektet. Gruppen besto av Per Hovdenakk, daværende direktør for Henie-Onstad Kunstsenter, Høvikodden, Maaretta Jaukkuri, daværende sjefskurator ved Samtidskunstmuseet i Helsingfors, Bojana Pejic, kritiker og kurator, Beograd/Berlin, og Angelika Stepken, kritiker og kurator, Berlin.
Det ble samtidig tatt kontakt med kommunene for å kartlegge deres interesse for et slikt prosjekt. Resultatene av disse prosessene, arbeidsplan og budsjett ble sammenholdt i en prosjektplan i 1990.
Premissene var å skape en internasjonal samling kunstverk som tok utgangspunkt i et sterkt nærvær av norske kunstnere, i tillegg til kunstnere fra Norden og hele verden. Siden kunstverkene skulle være permanent plassert i fylket, var det viktig å unngå spesielle tema, og heller oppnå bredde i visuell uttrykksform i samlingen. Ikke alle kommunene i Nordland ønsket å delta i prosjektet, men Skånland kommune i nabofylket Troms ønsket å være med fordi kommunen har et nært samarbeid med Nordlandskommunene Tjeldsund og Evenes i andre sammenhenger.
Arbeidsprosessen
Hvert enkelt skulpturprosjekt startet med at kunstneren besøkte kommunen hvor kunstverket skulle plasseres. Hensikten med dette besøket var at kunstneren skulle få informasjon om kommunen, dens historie, nåværende situasjon og kultur. Det var også viktig at kunstneren skulle få mulighet til å oppleve landskapet og naturen.
I løpet av besøket ble nærmere plassering av kunstverket diskutert. Grunneierforhold og kommunenes ønsker måtte tas i betraktning, og det måtte også tas hensyn til de ekstreme klimatiske forholdene ved permanent plassering av skulpturen.
Etter dette besøket utformet kunstneren en skisse/plan for skulpturen. Dette forslaget måtte så godkjennes av det kunstnerisk faglige utvalget og presentert for kommunen. Fagutvalgets medlemmer var Per Hovdenakk, Maaretta Jaukkuri, Leo Janis-Brieditis, Anne Katrine Dolven og Axel Tostrup. Brieditis og Tostrup er skulptører og representerte den nødvendige tekniske fagkunnskap for å kunne evaluere arbeidene. Kommunen og prosjektadministrasjonen foretok et kostnadsoverslag og samarbeidet om praktiske og økonomiske løsninger. Etter at dette var godkjent, kunne selve arbeidet med skulpturen settes i gang. Disse prosessene varierte fra prosjekt til prosjekt. Noen av kunstnerne arbeidet direkte i kommunen, kunstnerens assistent(er) utførte arbeidet, eller arbeidet ble for eksempel utført i et steinbrudd i fylket. Kommunene var oftest involvert ved sin tekniske avdeling i denne fasen, og Statens Vegvesen har også bidratt med teknisk og faglig assistanse til flere av skulpturene.