Kunstneren - Per Inge Bjørlo

Per Inge Bjørlo (1952) regnes som en av Norges mest sentrale nå levende billedkunstnere. Installasjonen Indre rom 1 vist på Henie-Onstad i 1984 vakte betydelig oppsikt som et tidlig eksempel på genreoverskridende installasjonskunst. Senere har Bjørlos arbeider utviklet seg i en mer spesifikk malerisk og skulpturell retning.

En mulig tilnærming er å tenke på Per Inge Bjørlos kunst som et indre landskap, et mentalt rom formet av minner om følelser og hendelser. Bjørlo inviterer betrakteren til å stige inn i et mentalt rom hvor han/hun finner uttrykk for lyder, lukter og talte ord som kan påvirke hans/hennes følelsesliv. Med andre ord føler og tenker Bjørlo i bilder, til og med ordene han hører, transformeres til bilder.

Forskjellige tidsperioder kaster lys på forskjellige sider av vårt hverdagsliv, historier, minner, følelser og bilder. Tiden i Bjørlos kunst er definert av hans egen personlige tid, og det intense lyset i hans arbeider gir full adgang til et unikt mentalt landskap. Det er det indre rommets landskap Bjørlos kunst gir skikkelse til. Den kan være bløtt utbulende, og gi inntrykk av vekst til tross for sin metalliske ubevegelighet. Den kan være trøstende som en mors fang eller en babys myke kropp, men den kan også være streng, piggete, blendende, smertefull hvis man går for nære, truende eller gi et inntrykk av å vokse i alle retninger uten kontroll. Det er også øyeblikk hvor den ser ut til å varsle deg om fare. Paradoksalt nok må du lukke øynene og stenge ute den konstante strømmen av sanseimpulser for å kunne se det indre landskapet. Det krasse, gjennomborende lyset i hans arbeider gjør blind fremfor å belyse.

Hvis vi er samstemte om at folks mentale rom er mer eller mindre identiske, kan vi også komme nærmere de scenene Bjørlos skulpturer skaper, og reflektere over dem som sinnstilstander vi inviteres inn i. Vi kan ikke kommunisere med dem med ord eller ved å stole på bilder vi har lagret i minnet. Isteden må vi bruke alle våre sanser, så vel som vårt emosjonelle minne.

Elementene i Bjørlos arbeider kan defineres som åpne, ekspressive og symbolske. Vi må forestille oss hvordan skulpturens forskjellige teksturer ville føltes mot huden. Vi må akseptere at de samtidig tiltrekker oss og byr oss imot.

Per Inge Bjørlo har fått en rekke stipend og har hatt utstillinger i inn- og utland, for eksempel Venezia Biennalen (1987), Louisiana Museum for Moderne Kunst (1989), Festspillutstillingen 1991 i Bergen Kunstforening, Henie-Onstad Kunstsenter (1992), Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst (1997), Galleri Riis (2007), Galleri Bo Bjerggaard, København (2008) og Kunstnernes Hus i Oslo (2008). Per Inge Bjørlo bor og arbeider på Hønefoss.