OBS! Nettleseren din er utdatert. Vi anbefaler at du laster ned en annen, moderne nettleser som Google Chrome, Firefox eller Microsoft Edge.

IMPORTANT! Your browser is out of date. We recommend that you download a more modern browser like Google Chrome, Firefox or Microsoft Edge.

Du er her:

Historie

Høsten for 12 år siden bodde jeg i Berlin. Det var i Lofoten, som er en del av Nordland fylke, jeg hadde start­et som billedkunstner et par år tidligere. Berlin med sin 11 mil lange mur, var et isolert og noe perifert sted. Likevel opplevde jeg at kunsten utgjorde en stor del av hverdagens eksistensielle dimensjon. Politikere satset på kunst og kultur. Isolasjonen bidro til at kunsten ga viktig næring til livet i Berlin.

Det var fra dette ståstedet at tanken om Skulptur­landskap Nordland ble unnfanget. Fylkeskultursjef Aaslaug Vaa ville ha meg hjem til et seminar på øya Vega hvor kunstens framtid i Nordland skulle diskuteres. Det var her ideen ble lagt fram, og takket være den modige Fylkesordfører Sigbjørn Eriksen ble ideen umiddelbart tatt alvorlig.

Nordland fylke er et enormt «hus» med en grunnflate på 40.000 km2. Dette huset har 45 forskjellige rom eller kommuner. Næringsgrunnlaget er fiske i kystkommunene, landbruk i innlandet, mens industri og tjenesteytende næringer dominerer andre steder. Innbyggertallet varierer sterkt, fra 484 til 38 000.

Disse unike rommene, rett nord og syd for polar­sirkelen, består av ekstreme lys- og værforhold, vekslende landskaper, og alle har sin særegne historie. Tanken var at hver kommune skulle få sin permanente skulptur. Samlingen skulle baseres på internasjonal samtidskunst, og utvalget gjøres av en gruppe internasjonale kuratorer. Det var innbyggernes ansvar i de enkelte kommunene å si ja eller nei til å delta. Dermed var diskusjonen om kunst i gang. 

Jeg vil benytte anledningen til å takke alle dem som deltok i samtalene og debattene  underveis. Maaretta Jaukkuri var den første som fikk brettet ut kartet over Nordland på sitt skrivebord i Helsinki, desember 1988. Hennes umiddelbare og positive reaksjon, viktige støtte og uerstattelige kunnskaper har siden fulgt prosjektet.

Vi har lagt mange høst- og vinterstormer bak oss i løpet av disse 12 årene, og prosjektet har hatt behov for denne tiden og disse stormene. Det har vært viktig for oss at dette også kommer til uttrykk i boken. Derfor har vi med et bredt utvalg av tekster og dikt fra folk på stedet, fra kunstnere, tilreisende og kunstteoretikere.
I dag står det 33 skulpturer i Nordland som eies av innbyggerne i de 33 kommunene.

Kunstnerne har arbeidet under usedvanlige omstendigheter. Administrasjon og nettverk har vært basert på befolkningen i Nordland og ressursene på stedet. Det er summen av disse anstrengelsene som har skapt Skulpturlandskap Nordland. Både kunstnerne som kom hit og folk i Nordland har gitt mye.

Mange har beveget seg over en terskel. Og en ny generasjon vokser opp med øye for sin skulptur og med internasjonal samtidskunst som et naturlig innslag i tilværelsen.

Anne Katrine Dolven
Tekst tidligere publisert i boken Skulpturlandskap Nordland, Press forlag 2001
 

Redaktørens kommentar: etter at to nye skulpturer har kommet til, samt kommunesammenslåing på 2020-tallet er det nå 36 skulpturer som står i 32 Nordlandskommuner og 1 Tromskommune (Tjeldsund)